Sidestabilisatorstangen, også kjent som stabilisatorstangen, er en ekstra elastisk komponent i biloppheng. Dens funksjon er å forhindre overdreven sideveis rulling av kjøretøyet under svinger. Formålet er å forhindre at kjøretøyet velter og forbedre jevnheten.
Sidestabilisatorstangen er en torsjonsstangfjær laget av fjærstål, som er formet som en "U" og er horisontalt plassert foran og bak på bilen. Midten av stangkroppen er hengslet til rammen med en hylse, og de to endene av stangen er festet til henholdsvis venstre og høyre oppheng. Når kjøretøyet bare beveger seg vertikalt, er deformasjonen av fjæringen på begge sider den samme, og sidestabilisatorstangen fungerer ikke. Når karosseriet tilter, er fjæringshoppene på begge sider inkonsekvente, og sidestabilisatorstangen vrir seg. Elastisiteten til stangkroppen blir motstanden mot å fortsette å vippe, og spiller en rolle i sidestabiliteten.
Når kjøretøyets karosseri kun beveger seg vertikalt og de to fjæringene deformeres likt, roterer stabilisatorstangen fritt inne i hylsen og fungerer ikke. Når fjæringen på begge sider deformeres ujevnt og kjøretøyet tilter sideveis på veibanen, beveger den ene siden av rammen seg nærmere fjærstøtten, og enden av stabilisatorstangen på den siden beveger seg oppover i forhold til rammen, mens den andre siden av rammen beveger seg bort fra fjærstøtten, og den tilsvarende enden av stabilisatorstangen beveger seg nedover i forhold til rammen. Men når kjøretøyet og rammen vipper, beveger ikke midten av sidestabilisatorstangen seg i forhold til rammen. Når kjøretøyet tilter, bøyes de langsgående delene på begge sider av stabilisatorstangen i forskjellige retninger, noe som får stabilisatorstangen til å vri seg. Det indre vridningsmomentet som genereres av den elastiske stabilisatorstangen hindrer deformasjonen av fjæringsfjæren, og reduserer derved sidetilt og sidevinkelvibrasjon av kjøretøyets karosseri.
Rullevinkelen til fjæringen er en av hovedfaktorene som påvirker den statiske rullestabiliteten til en bil, og påvirker direkte andre ytelsesindikatorer for bilhåndteringsstabilitet, for eksempel understyring, nøytralt vendepunkt og sideakselerasjon. For å øke rullestivheten til fjæringen er de fleste biler nå utstyrt med en stabilisatorstang.
For sidestabilisatorstangen er for det første designindeksen direkte relatert til driftsstabilitet dens ekvivalente rullestivhet ved hjulet, og for det andre dens egen rullestivhet; For det andre må utformingen av stabilisatorstangen oppfylle styrkekravene; For det tredje bør vekten av stabilisatorstangen minimeres så mye som mulig.
